Prosjekt Gravset 2018

Postet av Hemsedal IL - Langrenn den 10. Des 2018

Skisesongen på Gravset er nå i full gang med nypreparerte kunstsnøløyper og natursnøen begynner nå å gjøre slik at resterende løypenett blir åpnet så fort forholdene tillater det. Før vi kom så langt har det i løpet av høsten vært stor aktivitet på Gravset.


Kunstsnøanlegget har blitt utvida ut på stadion, slik at en rekker over store deler av stadion med snøkanoner nå, og arbeidet med å fordele snøen utover blir dermed lettere. 


Dette er et prosjekt som hadde en estimert kostnad til 206.000,-. Montering av rørgater er gjort på dugnad av langrennsgruppa, og SpareBank-stiftelsen Hallingdal har bidratt med 30.000,- til finansiering av prosjektet.



Andre ting på stadion som er utført i høst er utbytting av lyskastere i stadionmasta til nye LED-lyskastere, så nå blir det lysere tider på stadion.


I tillegg er det blitt gravd ned rør for å forberede å legge inn fiber til stadion, gjort utbedringer på parkeringsplass og etablert mellomtidssløyfe til tidtakersystemet inne på stadion.



 


Tusen takk til alle som deltar i de forskjellige oppgavene på dugnaden, til SpareBank-stiftelsen Hallingdal som bidrar med midler og til andre bidragsytere! Det gjør at vi får en arena og løyper som stadig blir forbedret til glede for store og små fastboende og tilreisende.

Med ønske om en flott skisesong!



Sommerportrett med Team Monster: Morten Løchen

Postet av Hemsedal IL - Langrenn den 2. Nov 2018

Etter et lengre opphold er vi nå tilbake med det siste sommerportrettet. Det skulle vise seg at det tok litt tid for resten av teamet å skjønne at den tidligere artikkelforfatteren også kunne la seg portrettere. 

Sistemann kan vanskelig kvoteres inn i "Hemsedals mest gylne langrennsgenerasjon", da han verken er gyllen eller hemsedøl. Men det ble kompensert med desto større engasjement og iver, og gleden var derfor stor for begge parter da han ble tatt i glovarmen i Team Monster i 2014. 

I dag har vi gleden av å presentere Morten Løchen. Den selverklært evigunge entusiasten som enn så lenge nekter å innse at han er for pensjonist å regne i langrennsammenheng.


Du flyttet til Hems i en alder av 25. Hva var grunnen til at det nettopp ble Hemsedal og hvordan levde Hemsedal opp til forventningene? 

- Jeg flyttet i utgangspunktet til Hemsedal etter endte studier i hovedstaden for å gå på KRIK sin Bibelskole på KRIK Høgfjellsenter. Jeg var heldig og vant et nokså hissig gavekort av Gudmund (Juliebø, daglig leder, journ.anm.), slik at jeg fikk en god rabatt på Bibelskole-kurset. 

Det mange ikke vet er at jeg med dette også så mitt snitt til noen måneder med gode treningsfasiliteter i. Og da det ikke var noe som hastet annensteds etter Bibelskole-kurset, ble jeg boende i strøket og flyttet ned i bygda og har siden da blitt boende. 

Hemsedal har naturligvis stått til forventningene og vel så det. Planen var i utgangspunktet å bo her 10 uker, men det viste seg å være såpass fint at jeg nå straks er halvveis til 10 år (!), og det sier vel sitt. 


Vil du fortelle litt om utviklingen på treningsfronten fra du kom deg ut av gutterommet og gaming-verdenen til du noen år senere ble tatt inn i varmen i Team Monster? 

- Fra jeg la Xbox-karrieren på hylla et sted midt på videregående skole til jeg ble med i den herligste treningsgruppa til Team Monster slo tilværelsen til med et par tilfeldigheter som skulle gjøre at jeg ble veldig interessert i langrenn. 

Da jeg studerte Idrettsfag fikk vi et skikkelig godt tilbud på ski hos Milslukeren, han som var studieansvarlig hadde noen kontakter osv. Det gjorde at jeg bestemte meg for at tiden endelig var kommet for å kjøpe seg et skikkelig skipar. Det var i januar 2012, og siden da har langrenn vært helt, helt oppi der over ting jeg har likt å drive med. 


Ser på de fire tidene dine på Birken at du siden har forbedret deg med 1.37:10, og nå er nede på 3.09:56 (2016, se bildet) som raskeste gjennomføring. Fortell om hvordan du har klart å presse ned tiden så mye, og hvordan du ser for deg å kunne bryte den magiske 3-timers-grensa? Hvor der det mest å hente? 

- Grunnen til at tiden har blitt presset såpass mye ned er vel først og fremst at den første gjennnomføringa var ganske grufull, uforberedt og ikke-seedet. Men de siste par årene har jeg forbedret meg med et lite kvarter, og det skyldes nok primært jevn jobbing over flere år. 

En ting jeg har blitt bedre på de siste par årene er gjennomføringen av intervalltreningene. Tidligere har jeg vært nesten helt avhengig av å ha noen og pushe sammen med for å gjennomføre gode hardøkter. Nå føler jeg at jeg klarer å pushe ganske bra, også på egenhånd.

For å bryte 3-timers-grensa er det flere parametre det går an hente marginer. Trene mer diagonalgang, få bedre O2-opptak, bli lettere. Har enda til gode å ha spesielt gode ski på Birken, så litt dyktighet og stang inn der kan også hjelpe på. 


Artikkelen fortsetter under bildet. 

Bildetekst: På vei ned mot den såkalte kabelgata like før mål på Birken 2016.


Kan du trekke fram tre gode prestasjoner og et par mindre gode prestasjoner fra sesongen som har gått?

- 2018-sesongen var min klart beste. Det var tre helger på rad der i feb/mars, hvor ting gikk virkelig på trikkeskinner. 

Først Mellerunden i Valdres gikk jeg nesten halve rennet med Nilsi (Nils Ingar Aadne, journ.anm.) fra Team BN Bank, det var stort. Så fulgte den største oppturen, Vasaloppet, der ble jeg til min store overraskelse nr. 263 (beste fra før var 591). 

Helga etter var jeg veldig spent på hvordan kroppen hadde hentet seg inn igjen på seks dager, før det 42lkm lange Helterennet i Telemark. Det virket nesten sånn, for det kan ha vært mitt beste renn noen gang. Ble 23 der, det var for eksempel ca 13 minutter bak Kjetil Bjerkreim fra Team Hallingdal og Svein Halvor Dahl fra Team Telemark. Med spinnvilt fine rammer rundt rennet og god dagsform ble det en flott opplevelse. 

I tillegg var det moro med Marcialonga i januar. Sett bort ifra utfordringene med å skaffe seg rettferdig seeding på forhånd, var alt ellers en fantastisk opplevelse. Pizza, pasta og påskevær, for ikke å snakke om skiturene på isbre, dagene som fulgte etter rennet. Den pakka der anbefaler jeg varmt til alle som liker kultur! 

En ting som ikke gikk så bra forrige sesong, var treningsarbeidet. Den primære årsaken til det er nok at jeg nå er i en fast relasjon med ei frøken som bor i Bergen. Mer pendling, mindre langturer osv. Men så kommer jo det store paradokset da - kan man si at treningsarbeidet har blitt dårligere samtidig som resultatene åpenbart har blitt bedre? Kanskje ikke? Men uansett verdt det. 

Årets soleklart største nedtur i skisporet var det forsmedelige tapet mot min venn Marius Ulland (prestefrua, journ.anm.). Den kom på klubbmesterskapet i skøyting. Det var en diger oddsbombe som gikk av den dagen, og det bør virkelig ikke gjenta seg.


Hvordan ser rennplanene dine ut til neste år? Har du pekt deg ut noen hovedmål for sesongen?

- Foreløpig er jeg påmeldt Vasaloppet og Helterennet. Og Gravrennet da, selvfølgelig. Får bare håpe på at snøen kommer i tide!


Vi ønsker deg hell å lykke i skiporet (og andre spor) i 2019-sesongen, Løk! 


Tekst: Jakob Mestvedthagen

Bile: Øyvind Grimsrud. 

Bildetekst: Fra en hufseøkt under KRIK Kondiscamp tidligere i høst. 

Fra venstre foran: Fredrik, OleK, Morten, Oskar.



Barmarkstrening høsten 2018

Postet av Hemsedal IL - Langrenn den 8. Okt 2018

Langrenn - Barmarkstrening høsten 2018!

Oppstart tirsdag 9. oktober kl 18.00 

For alle barn fra 3. klasse og oppover.  

I år blir det litt variasjon i barmarkstreningen. Vi starter opp med rulleskitrening i rulleskianlegget. Vi vil også prøve å klatre i klatrevegg, løpe orientering, spille fotball, svømme osv.

Håper dere har lyst til å bli med hver tirsdag frem til snøen er klar på Gravset!

Følg med på facebooksidene til langerennsgruppa for informasjon om treningene!

                                                     

Planen:

Tirsdag 9. oktober kl 18.00 – 19.30 

Rulleskitrening. Oppmøte ved parkeringen på rulleskianlegget – ta med staver og skisko. Rulleski får de som ikke har selv låne fra rulleskigruppa. Foreldre er velkomne til å være med!

Trener: Helmut + Lars Einar


Tirsdag  16.oktober kl 18.00 – 19.30

Rulleskitrening Oppmøte ved parkeringen på rulleskianlegget – ta med staver og skisko. Rulleski får de som ikke har selv låne fra rulleskigruppa. Foreldre er velkomne til å være med!

Trener: Helmut + Lars Einar


Tirsdag 23.oktober kl 17.00 -18.00

Orientering. Oppmøtested kommer.

Trener: Endre + Lars Einar


Tirsdag 30.oktober kl 18.00 – 19.30

Capture the flag på fotballbanen ved HugnaheimTa med klær til å være ute i.

Trener: Morten


Tirsdag 6.november kl 18.00 – 19.30 

Svømming i svømmehallen på Gol. Avreise fra Trøymshallen kl 16.15. Er tilbake kl 19.00. Ta med svømmetøy, de som ikke er svømmedyktige må ha med voksen.

Trenere: Kristin og Marianne


Tirsdag 13.november kl 18.00 - 19.30

Klatring i klaterveggen på Lodgen. Oppmøte i klatrehallen. Klatresko får vi låne. Foreldre er velkomne til å bli med!


Tirsdag 20.november kl 18.00 - 19.30

Ishockey/Innebandy. Oppmøte i Gymsalen på Ulsåk evt ute hvor det er is. Beskjed blir gitt på facebook/mail.

Trenere: Halvard og Bjarne


Tirsdag 27.november kl 18.00 - 19.30

Innendørs trening i gymsalen på Ulsåk. Ta med innesko.



Sommerportrett med Team Monster: Vetle Flaget

Postet av Hemsedal IL - Langrenn den 29. Aug 2018

Den etter hvert rutinepregede sommerportretteringen av Hemsedals mest gylne langrennsgenerasjon - også velkjent (og beryktet) som team Monster - ruller videre. 

I dag har vi gleden av å presentere den i de senere år ulykkesforfulgte Vetle Flaget. Mange har spurt seg, hvor ble han egentlig av? Etter at han fikk en slitasjeskade i hofteleddsbøyeren for tre år siden har ingen verken sett eller hørt noe fra ham, i hvert fall ikke med startnummer på brystet. 


Vetle, du var jo en av de største stjernene i teamet for kun noen få år siden, og var spådd en lysende fremtid i skisporet. Men de av oss som følger litt med vet at navnet ditt ikke har vært å oppdrive i en enste resultatliste siden Råskinnet 2009 (overdrivelse, journ.anm.). Hva var det egentlig som skjedde? 

Etter å ha ledd fra seg kommer den unge gentlemannen med følgende svar. 

- Det er mye riktig i det du sier der ja! Jeg hadde en fantastisk fremgang fra hovedlandsrennet i 2013 hvor jeg ble nr. 72, til og med sesongen i 2015. 2015-sesongen er helt klart den jeg er mest fornøyd med. En sesong med nokså stabilt topp 20 i norgescupen på distanse, hvor to av plasseringene var topp 15 er noe jeg er veldig stolt av! 


Han blir litt glassaktig i blikket og det er tydelig at tankene er et helt annet sted. Etter litt ettertanke fortsetter han.

- Under oppkjøringen til 2016-sesongen kjente jeg med en gang at noe ikke var som det hadde vært før. Ting begynte å skurre muskulært og alt av trening gikk blytung sammenliknet med årene før. Men som den unge idioten jeg var ga jeg blaffen, og fortsatte å trene som før. Jeg kom meg til slutt i grei nok form til å klare og ta noen poeng i norgescupen, første året i klassen 19/20. Etter den sesongen bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne forsvare å gå på en ny sesong med så mye vondt. Siden har det egentlig gått i alternativ trening, men det eneste som har skjedd siden er bare en forverring av hele situasjonen. 


Nå som du ikke har mulighet til å trene så mye lenger, savner du treningshverdagen og muligheten den gir til å lage sine egne endorfiner? Kan du si litt om hvordan det har vært å flytte fra Team Hallingdal-miljøet du har vært en del av på Lillehammer det siste året, og hvordan overgangen til studietilværelsen i Trondheim har vært?

- Med tanke på endorfinene har jeg fortsatt mine øyeblikk. Selv om formen er elendig og du drar ut på økt føler man seg jo likevel ganske konge/rusa etter økta, jeg blir i hvert fall supergira og tenker at jeg kan bli verdensmester i hva som helst

- Jeg har jo i alle årene tenkt at jeg vil tilbake som skiløper og derfor prøvd i det lengste å holde meg i brukbar form, men siden det ble som det ble er det litt godt å flytte fra det og begynne på studier i Trondheim. Helt nytt miljø der folk ikke kjenner meg som langrenns-Vetle. 

- Jeg har noen få økter i uka, stort sett, og syntes det er deilig nå, men jeg savner ikke det jaget som var før. Nå for tiden er det kun lystbetont trening det går i. I "gamle dager" føltes det jo ikke som et jag når kroppen var tipp topp, og man var inne i rutinene og miljøet, men når ting stritter imot blir det veldig slitsomt. 


Hva var det som gjorde den fremgangen fra 2013 til 2015 mulig, og hvorfor var det Team Monster?

- Det må nevnes at det fantastiske treningsmiljøet som var i Hemsedal på den tiden skal ha det meste av æren for alt jeg har foretatt meg i skisporet. 

- Jeg savner treningshverdagen slik den var i Hemsedal. Med et fantastisk miljø og en tipp topp kropp. Men jeg savner ikke treningshverdagen slik den ble mot slutten av "karrieren".  Når man trener lenge nok med vondt så blir det etter hvert en ikke så positiv greie som det var før. Så det er muligens grunnen til at det kjennes ekstra godt slik det er blitt nå, hvor man ikke må trene hver dag osv.


Vi ønsker Vetle masse lykke til med tilværelsen i Trondheim! <3 




Bildetekst: Vetle i en litt yngre utgave avbildet sammen med artikkelforfatteren etter Gaurhovdrennet (kan det ha vært 2015 da, mon tro?). 




Sommerportrett med Team Monster: Sevat Mestvedthagen

Postet av Hemsedal IL - Langrenn den 20. Aug 2018

Den etter hvert rutinepregede sommerportretteringen av Hemsedals mest gylne langrennsgenerasjon - også velkjent (og beryktet) som team Monster - ruller videre. 

I dag har vi gleden av å presentere den på laget som nok trappet ned mest på treninga inn mot forrige sesong. Mine damer og herrer, Sevat Mestvedthagen! 


Er du fornøyd med sesongen? Kan du trekke fram to oppturar og en ting du gjerne skulle sett ble annleis? 

- Sesongen i år har jo vært veldig annleis frå dei føregåande, fordi satsinga har blitt lagt på hylla. Heldigvis har ikkje formen stupt like mykje som treningsmengda, så har fått nokon gode opplevingar. Spesielt Hemsedalsrennet gjekk veldig bra. Eit renn som ikkje gjekk så bra var Ribberennet. 


Kva vil du si har vært ditt største fremskritt i år?

- Ikkje mange framskritt å spore for min del. Pila peiker i feil retning, men ein ting eg har gjort mykje betre enn dei andre i Team Monster er å samle overskudd.


Korleis har du opplevd overgangen i å flytte til Nordfjord folkehøgskule? Bo langt unna trenaren og det vante miljøet osv.

- Reint sportslig har overgangen vært tøff. Eg har ikkje komme meg ut på trening så ofte som eg hadde ønska. Men det å dra på folkehøgskule er eit val eg er veldig glad for at eg tok, for eg har kost meg veldig mykje der.


Kva er det du sakner mest med Hemsedal, og kvifor er det Team Monster?

- Det er klart at Team Monster har hatt mykje å si for meg. Langrenn var jo den største delen av livet mitt i fleire år, og det hadde ikkje blitt noko langrennssatsing utan det fantastiske miljøet me hadde. Det var jo ein skikkelig god gjeng, både i og utanfor skisporet. Eg merka det veldig godt då eg kom til Nordfjord, at utan andre som pusher så er det vanskelig å holde på motivasjonen.


Har du rukket å sette deg konkrete mål for 2019-sesongen? Er du motivert for å trene nå som det ikkje-satsande og bedagelige latmannslivet er blitt oppdaga? 

- Satsinga kjem nok ikkje til å bli tatt opp på det nivået det var på før, men eg skal prøve å halde formen nogen lunde ved like, og satsar hardt mot Hemsedalsrennet, som blir sesongens store mål!





Levert av IdrettenOnline